Tilbake til forsiden Hekseskolen
Diskusjonsforum for Hekseskolens elever, aspiranter og andre interesserte.
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Stalltips.
Gå til side Forrige  1, 2, 3  Neste
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> "Som å komme hjem"
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. mai 18, 2015 11:37    Emne: Falskt minne Svar med sitat

Prosessen med å endre selvbildet i skolebarnet gikk i utgangspunktet greit. Jeg begynte med sjuåringen og gikk framover ett år av gangen. Det tok noen dager med gradvis svakere fysisk reaksjon for hvert år. Til jeg kom til elleveåringen. Her var det stopp. Like kraftig fysisk reaksjon hver gang. Det ante meg hva dette var for noe. På grunn av traumet var skoleklassen for meg som en kinokø. Alle har det samme mål, men det er ingen følelsesmessige bånd mellom de som står i køen. Det fungerte greit. Jeg ble ikke inkludert, og inkluderte ikke noen. Så ble jeg forelsket i ei jente i klassen, og hadde et problem. Denne ulykkelige forelskelsen bearbeidet jeg for mange år siden rent mentalt med Bradshaws metode. Det var tydeligvis ikke nok, og kombinasjonen Bradshaw/Levine måtte prøves. Jada. En voldsom fysisk reaksjon. Her ble det å lage et falskt minne. Levine skriver i sin bok om å hente ressurser innenfra i arbeidet. Det hadde jeg mulighet for her. På en juletrefest var jeg med i en selskapslek som heter ”Til seters” eller noe lignende. Ei rekke med jenter og ei rekke med gutter leier hverandre gjennom salen som et ledd i leken. Tilfeldigvis fikk jeg leie min utkårede. Det er den absolutt lykkeligste hendelse i mitt liv, og den intense lykkefølelsen sitter spikret. Jeg regner med at det vil ta noen uker/måneder å lade ut den saken, og metoden er slik: Hun og jeg sitter på en benk og holder hender med voksenegoet usynlig tilstede. Så lar jeg elleveåringen bygge opp lykkefølelsen, flytter bevisstheten tilbake og venter på en fysisk reaksjon. Den kommer. Tror det var Louise Hay som skrev i en av sine bøker at kjærlighet helbreder. Der hvor lyset er, kan ikke mørket være, og frykt, skam og sinne blir drevet ut i samspill mellom kropp og instinktiv hjerne. Når denne saken er ute av verden har jeg en ulykkelig barndoms-forelskelse til å bearbeide. Etter den ble evnen til å bli forelsket blokkert. Hjernen vet å beskytte seg selv, og den fant nok at forelskelser ikke var sunt for meg. Det mest destruktive utslag av det tidlige traumet.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. juli 20, 2015 13:03    Emne: Ny øvelse Svar med sitat

Det tar sin tid å drive ut all negativ energi med ovenstående øvelse. Det kommer nok av en konflikt mellom det gamle og det nye selvbildet. Det nye selvbildet, elleve år gammel og med egen kjæreste, står i skarp motsetning til det gamle, negative selvbildet preget av frykt, skam og sinne. Jeg har derfor begynt å kjøre en øvelse parallelt med denne.
På grunn av traumet var jeg konstant utrygg i mitt eget hjem. Jeg kunne sitte alene i stua, få et panikkanfall, og løpe ut av huset. Disse anfallene fortsatte langt opp i tidlig skolealder. Helt klart en utagering av traumet, og denne flukten ut av huset var sannsynligvis årsaken til at jeg unngikk alvorlige psykiske problemer. Den traumeskapende episode da jeg var ett år gammel kunne jeg verken kjempe mot eller flykte fra. Panikkanfallene ga mulighet for flukt. Men det er enorme mengder energi som aktiveres i et panikk-anfall. Derfor fullfører jeg flukten som når et byttedyr slipper unna et rovdyr slik Levine beskriver det. Jeg går tilbake til stua i mitt barndomshjem, henter fram frykten og føler panikken bygge seg opp, så løper jeg, ikke ut av huset, men inn i voksenegoets beskyttende armer. Føler tryggheten, slapper av, og venter på den fysiske reaksjon. Det går vel gjerne noen måneder med disse to øvelsene. Øvelsen med min utkårede og meg sittende hånd i hånd på en benk er så givende at den vil jeg fortsette med også etter at selvbildet er ferdig endret. En øvelse i å aktivere lykkefølelse.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: on. aug. 12, 2015 10:53    Emne: Terror Svar med sitat

De fleste har vel fått med seg mordet på to tilfeldige kunder på IKEA i Sverige. Kommentarfeltene i media er fulle av rabiate utfall mot muslimer generelt. En utagering av aktivert kamp/flukt-energi. Det er nå engang terroristers hensikt å skape frykt med påfølgende hat for, i dette tilfellet, å polarisere muslimer og resten av befolkningen. Ordinær splitt og hersk-teknikk, og det er ingen grunn til å løpe terroristenes ærend. Her er et tips til de som har lært seg å trigge Levine`s fysiske avtraumatisering. Sitt i en stol med en pute under føttene som forklart tidligere, og visualiser at du er til stede og visualiser episoden. Kjenn kamp/flukt-energien bygger seg opp. Visualiser så at du løper ut i trygghet blant bevæpnede politimenn. Slapp av og vent på den fysiske reaksjon. Tar et forbehold om at gjerningsmennene har et høyst personlig motiv, men den psykologiske effekten blir som om motivet er politisk.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. sep. 21, 2015 09:27    Emne: Mer om barndomsforelskelser Svar med sitat

Fant det nødvendig å foreta en endring i progresjonen. Det er mer arbeid å gjøre med førskolebarnet. Når jeg tar direkte kontakt med førskolebarnet har han det helt utmerket. Det var nok bare de traumesymptomer som lå helt i overflaten som ble ristet ut, for det dukker opp negative impulser fra førskoleperioden. Skolebarnet har det helt utmerket, og ingen negative impulser kommer fra den perioden. Det kommer nok av at førskolebarnet er mer avhengig av sin omsorgsperson og beskytter enn skolebarnet, og derfor fortrenger symptomene når han har kontakt med voksenegoet. Det blir derfor å arbeide mer med de ”følte fornemmelser”, beskrevet på sidene 57-58 i Levines bok, for på den måten få indirekte kontakt med førskolebarnet for så å riste energien ut uten mental kontakt. Det går greit. Det kombinerer jeg så med øvelsen i brev 1. i kurset i mental trening for å bygge et solid ressurs-fundament i selvbildene før og etter ungdomstiden. Den perioden blir en ubehagelig reise.

Som nevnt tidligere hadde jeg to barndomsforelskelser å bearbeide. Jeg var skeptisk til den andre, for den plaget meg i mange år. Det viste seg at den er totalt utladet og det var ingen ting å riste ut. Det er mange år siden jeg først tok for meg disse forelskelsene. Som fortalt var ren mental bearbeiding med Bradshaws metode ikke nok for den første. Det fant jeg ut etter å ha koblet inn Levine. Den andre tok jeg for meg på en annen måte. Hun er på Facebook, og jeg sendte en venneforespørsel og skrev en melding om hva jeg drev med. Og fikk en hyggelig melding tilbake. Barndomsforelskelser er jo bare en forberedelse for det voksne parforhold, og den behøver ikke å være gjensidig. Det er nok at den blir akseptert og respektert av målet for forelskelsen. Den meldingen hun sendte var det 14-åringen i meg trengte som bekreftelse på at hans følelser for henne var OK. Dermed hadde forelskelsen oppfylt sin naturlige oppgave. Og spenningene ble oppløst. Se også artikkelen ”Seksualitet”.
Dette viser sannheten i at en gruppe hvor alle er hverandres terapeuter er uslåelig som terapeutisk instrument. Det er fullt mulig å fri seg fra fortidens lenker på egen hånd. Det tar bare lenger tid enn i et samspill med andre.

Poenget med denne prosessen er å gå gjennom alderdommen og ut av livet fulgt av englene trygghet, frihet og fred. Før aldringsprosessen setter inn blir traumer holdt i sjakk med en eller annen fysisk, mental eller kjemisk avhengighet. Etter hvert som fysisk og mental kapasitet blir svekket (kjemisk avhengighet vil sette fortgang i den utviklingen), vil traumet etter hvert komme til overflaten. Jeg har en viss mistanke om at kroppen i så fall åpner for en akutt eller kronisk sykdom som tar oppmerksomheten bort fra traumet. Noen daglige runder med Bradshaw/Levine er en billig forsikring.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. nov. 09, 2015 11:15    Emne: Nytt eksperiment. Svar med sitat

Som forventet blir ungdomstiden en ubehagelig reise. Det er nødvendig med forsiktig tilnærming og grovscanning i fugleperspektiv for å få kontakt med det som ligger helt i overflaten. Det gjør jeg med ”følt fornemmelse” uten fokus på enkeltepisoder for så å riste ut det som kommer opp.

Som nevnt tidligere trodde jeg at ankerfestet for de svarte spell lå i førskoleperioden. Ankerfestet ligger i traumet fra jeg var ett år gammel, men i førskoleperioden slo traumet ut i full blomst. Det betyr at førskolebarnet er alvorlig skadet. Det tok som nevnt et snaut år å lade ut ankerfestet, men det var en enkeltepisode, og følgelig lettere å fokusere på. Førskoleperioden varer i tre år. Jeg har hatt daglig kontakt med førskolebarnet i mange år, og Bradshaw skriver i sin bok at han har daglig kontakt med sitt indre barn, og det er førskolebarnet han også sliter med.

Liljen anbefaler fysisk, mental og åndelig tilnærming til alle problemer. Med litt filosofering kom jeg fram til at egentlig bearbeider jeg saken bare mentalt (visualisering) og åndelig (styrking av gjensidig kjærlighet mellom voksenego og barneego). Det fysiske aspekt mangler. Ergo har jeg gjort en liten vri på den siste øvelsen i Levines bok (å falle til ro og integrere energiene). Jeg foretar en regresjon med 10 års intervaller på vanlig måte ned til førskoleperioden. Så gjør jeg øvelsen. Så skiller jeg voksenego og barneego, og vi går hånd i hånd fram i tid igjen til nåtiden hvor vi igjen smelter sammen. Helt klart effektivt, og denne øvelsen skal jeg også bruke når jeg for alvor tar for meg ungdomstiden.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: lø. des. 12, 2015 10:27    Emne: Ungdomstiden Svar med sitat

Som nevnt tidligere i tråden var den dominerende følelse i ungdomstiden tristhet. Som en forberedelse tok jeg for meg Enneagrammet igjen for å finne logiske argumenter å bruke i dialogen med ungdommen for å endre grunnholdningen til en følelse av frihet. Det er helt klart at det var ordinær femmer-energi som var drivkraften. Traumet var bare en forsterkende faktor i følelsen av ikke å være inkludert i noen sosiale sammenhenger. Ergo er oppgaven å forsterke evnen til å føle meg inkludert. Det som Bradshaw kaller ”Gjenoppbygging av den mellommenneskelige broen” på side 92. Også andre ledd i Liljens progresjonsstige, elsk deg selv. Bradshaw skriver der at den eneste vi virkelig kan stole på er oss selv, så den mest nærliggende løsning var å gjøre en liten vri på ”Hjemkomstmeditasjonen” Bradshaw beskriver fra side 184 i boken. Jeg henter spebarnet, småbarnet, førskolebarnet og skolebarnet, og så toger vi inn på ungdommens rom, føler samhørigheten, for så å gjøre den siste øvelsen i Levines øvelsesrekke. Deretter lar jeg spebarnet bli småbarnet o.s.v som beskrevet, men jeg lar også ungdommen bli meg, for så å gå framover i tid igjen i 10 års sprang, men jeg hele tiden beholder følelsen av fellesskap med den indre familie. Dette fungerer utmerket.

Bearbeidingen av ungdomstiden blir da i tre ledd. Jeg fortsetter med å ta for meg et år av gangen, rister først ut opplagret energi med Levine til alt er utladet, konstruktiv dialog med ungdommen hvor jeg påpeker at egentlig har han det slik han fra naturens side vil ha det, og beskrevne øvelse.

Her er en nyttig link for raskt å repetere Enneagramtypen for de som har funnet sin type i boken: http://nikhelbig.com/art-blog/2014/11/17/enneagram-personality-27-subtypes-glance/

Her er et tips som er litt utenfor trådens tema, men som kanskje kan være et motiv for noen til å ta for seg Levines bok: http://meum.blogg.no/1445243649_slanketips.html
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. jan. 25, 2016 11:40    Emne: Ny innsikt. Svar med sitat

Som nevnt tidligere ble evnen til å bli forelsket blokkert da jeg var 14 år gammel. Det er bare å innse at hele kjærlighetsevnen (evnen til å inkludere og evnen til å føle seg inkludert) forsvant med den blokkeringen. Hvilket betyr at jeg har en jobb å gjøre med å bygge opp kjærlighetsevnen igjen. I og med at jeg ble forelsket i skoletiden antok jeg at kjærlighetsevnen var rimelig intakt i perioden før blokkeringen. I Bradshaws bok på sidene 72-81 skriver han noe om 13-års sykluser med ”resirkulering”. Det kan da tenkes at en forelskelse er en resirkulering av det intense forholdet mellom mor og spebarn og er uavhengig av en manglende kjærlighetsevne etter spebarnsperioden. Det enkleste er å gå ut fra det, og arbeide med kjærlighetsevnen helt fra barndomstraumet.

Som nevnt arbeider jeg nå med ungdomstiden. Den perioden blir et langsiktig prosjekt som må tas i små porsjoner. Har foretatt en liten justering på 10-årssprangene i regresjonen. Jeg flytter meg bakover til sosiale sammenkomster hvor det ville være naturlig å inkludere og føle meg inkludert. På veien bakover føler jeg med inkludert og fram igjen inkluderer jeg.

I tillegg bruker jeg den interne søskenflokken på samme måte som Bradshaw beskriver gruppearbeidet på sidene 116-21 for alle utviklingsfaser (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdom). Førskolebarnet har førsteprioritet, og når søskenflokken er samlet, flytter jeg bevisstheten over i førskolebarnet , tar spebarnet i armene, føler rollen som dets beskyttende storebror og sier affirmasjonen ”Vi skal være venner bestandig”. Så gjør jeg det samme med småbarnet. I forhold til skolebarnet blir jeg lillebror og føler meg trygg og beskyttet og lar han gi affirmasjonen. Samme prosess for ungdom og voksenego. Denne meditasjonen går jeg direkte ut av for å holde fellesskapsfølelsen så lenge som mulig
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: fr. mars 11, 2016 09:54    Emne: Paranormalt? Svar med sitat

Det blir stadig noen justeringer i progresjonen. I arbeidet med å bruke den interne søskenflokken i ovennevnte øvelse fant jeg at det var vanskelig å få kontakt med spebarnet. Det hadde jeg også problemer med i arbeidet med Bradshaw. Holdt på i flere måneder før en noenlunde kontakt var etablert. I løpet av den prosessen fant jeg at ankerfestet lå i førskolealderen og de tidligere perioder ble neglisjert. Så fant jeg omsider ut at ankerfestet lå i småbarnsperioden (9-18 måneder). Da var det heller ingen grunn til å bruke tid på spebarnet. Men spebarnet må være med i søskenflokken, så jeg fant det nødvendig også å bearbeide spebarnet med Levine, og andre økt med den øvelsen ga en pussig opplevelse, men først et lite sidesprang.

Som nevnt annet satte jeg meg for mange år siden fore å trekke en konklusjon om reinkarnasjon er en realitet ut fra egne studier i stedet for å tro hva andre fortalte. I den forbindelse vurderte jeg også om det var indikasjoner som kunne fortelle meg noe om tidligere liv. Det var to faktorer som kunne gi et hint. I svært tidlig alder hadde jeg flere ganger mareritt med et innhold som ikke kunne være hentet fra egen hukommelse. Jeg tolker omgivelsene som et maskinrom. En annen faktor var at jeg en gang var med mor i en klesbutikk for å kjøpe penklær. Hun ville jeg skulle prøve en matrosdress, et helt vanlig plagg for smågutter på den tiden. Jeg hadde hysterisk motstand mot å prøve det plagget, så prosjektet måtte oppgis.
Jeg anser det som en mulighet at jeg gikk ned med et skip under 2. verdenskrig.

Vanlig prosedyre for å bearbeide barneegoene med Levine er å gå tilbake til perioden, få blikk-kontakt med barnet og så flytte bevisstheten over i barnet, fokusere på de følte fornemmelser og så riste ut det som kommer opp. Tar gjerne flere vekslinger mellom barneego og voksenego. Mens jeg holdt på med spebarnet endret plutselig barneværelset seg til et annet, lukket rom. Det varte bare et øyeblikk, så jeg fikk ikke med meg detaljer, i neste øyeblikk befant jeg meg svevende høyt over havet i en tilstand av fred. Jeg fokuserte på å komme meg tilbake til barneværelset. Jeg vet ikke om dette var en ekte paranormal opplevelse, eller om det bare var noe fantasien konstruerte for å lage bevis for min egen teori. Uansett gir det inspirasjon til å fortsette prosessen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. april 18, 2016 06:28    Emne: Cayce Svar med sitat

Som allerede nevnt er det ikke stø kurs i progresjonen. Det er betydelige mengder energi som skal ristes ut av spebarnet. Det kan ikke bety annet enn at et spebarn bærer med seg uforløste traumer fra tidligere liv. Jeg har ingen tvil på min mor som omsorgsperson for spebarnet. Så jeg leste boken ”Edgar Cayce on the Akashic Records” en gang til. Mente det kunne være noe å hente der i den forbindelse. Det var det. I flere av hans ”readings” er han inne på konflikter i tidligere liv med folk som klientene har møtt igjen i dette liv, og som de igjen har konflikter med. Cayce`s råd var da å løse opp i disse konfliktene. Fysisk avtraumatisering var jo ukjent på den tiden, og det virker som om det var ordinære vilje mot vilje-konflikter han ga råd om. Som kan ordnes med rene mentale prosesser.
Liljen har da også den læresetning at det ikke er nødvendig å gå tilbake til tidligere liv for terapeutisk behandling. Energier fra tidligere liv som trekker bevisstheten ned i det mørke aspekt (frykt, skam og sinne) vil bli aktivert i, og kan bearbeides i, dette liv. Trolig gjelder det samme for uforløst kamp/flukt/frys-energi. Noe å tenke på for foreldre med et ”vanskelig” spebarn.

For tiden har jeg nå tre daglige økter. En morgenøkt for å styrke kjærlighetsevnen i ”den indre familie” en kveldsøkt hvor bare spebarn og førskolebarn er i fokus, og en ti-minutter i løpet av dagen med varierende fokus. Enten 16-åringen (som er et langsiktig prosjekt), spebarnet, ”lykke-øvelsen” nevnt tidligere, eller det som eventuelt dukker opp i form av flashbacks. Jeg har laget en liten variant av den pendulering som beskrives i øvelse 4 i Levines bok. Øvelsen er å pendulere mellom et ytre objekt og den følte fornemmelse. Jeg bruker Bradshaws prinsipp og pendulerer mellom den delpersonlighet jeg får flashback (følt fornemmelse) fra og voksenegoet.

Ellers har repetisjonen av boken om Cayce gitt enda mer motivasjon for denne jobben.

Et relevant tips litt utenom temaet:
Både SE og TRE holder kurs i fysisk avtraumatisering. Begge har egne facebooksider hvor kurs blir annonsert. De ligger her:
https://www.facebook.com/groups/54559627125/ SE
https://www.facebook.com/groups/149653628412821/ TRE
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: fr. juni 03, 2016 12:51    Emne: Diverse Svar med sitat

Morgenøkten med ”den indre familie” er at av mine bedre påfunn. Egentlig er jo dette en øvelse i ubetinget kjærlighet. Gruppearbeid som Bradshaw beskriver i boken består av enkeltindivider som alle har sin egen agenda. Han skriver jo også at alle vil gi de affirmasjoner i øvelsen som de selv har behov for. Vennskap er betinget kjærlighet, uansett hvor tette følelsesmessige bånd det er mellom deltakerne i en gruppe. Så er det også helt klart at siden mennesket er et flokkdyr, så vil arbeid i en gruppe absolutt være positivt. Å arbeide med ”den indre familie” kan være en god start, og et tillegg til gruppearbeid.

Ellers har jeg lagt til en del justeringer. Med god sans for Edgar Cayce`s kosmologi, avslutter vi morgenmeditasjonen med denne fellesbønnen: La tanker, følelser, ord og handlinger tjene målet om Liljens tidsalder.
Så har jeg laget et ankerfeste etter prinsippet Bradshaw beskriver fra side 195. Som utløser bruker jeg den første håndposisjonen i Levine-øvelsen.

Etter en kraftig nedtur for førskolebarnet og dagen etter for skolebarnet som krevde en halvtimes risting for begge, virker det som om det meste arbeidet med Levine nå er gjort med disse utviklingsperiodene. Kan ikke forstå annet enn at spenningene i spebarnet må ha noe med tidligere liv å gjøre. Ingen prioritert oppgave, ungdomstiden er viktigere, men likevel interessant nok til at jobben bør gjøres.

De neste ukene blir det å lese om igjen det Bradshaw skriver i kapitel 10 og 11, og sammenholde det med Enneagrammets basale frykt og ønske for førskolebarnet. Kan tenkes det er noen flere tips å hente for dialogen som vil ha høy prioritet en stund.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ti. juli 26, 2016 10:11    Emne: Diverse Svar med sitat

Ferieturen er over, og som vanlig var ferielitteraturen en repetisjon av min personlighetstype i Enneagrammet. Denne gangen ble lesingen av kort varighet. Det ble bråstopp allerede på side 232 med denne: ”5`erne sitter psykologisk fast i barndommens adskillelsesfase, som er perioden fra to til tre og et halvt år, hvor barnet lærer å fungere uavhengig av moren.” Hva i svarte! Denne har jeg oversett i flere år etter mange gangers lesing. Veldig sannsynlig en såkalt psykologisk blindsone: ”Hjernen beskytter seg selv mot angst ved å dimme ned vår oppmerksomhet. Denne kognitive prosessen skaper en blindsone som blokkerer oppmerksomheten og denne blindsonen finner man på ulike nivåer.” Interessant, og etter en del filosofering i ferien fant jeg at også den perioden bør få mer oppmerksomhet.
Det er sannsynlig at det er morgenmeditasjonen med den ”indre krets” som var årsaken til at jeg omsider fikk med meg denne opplysningen. Ved å få tre-åringen til å føle seg inkludert i brødreflokken, vil han vel etter hvert føle seg trygg nok til å slippe skjørtekanten. Hjelper til med denne affirmasjonen: Mamma er viktig, men vi brødrene dine er like viktige.
Dette er ikke et traume, men definitivt uforløst energi som kom til overflaten. Det ga seg da også utslag i en kraftig forkjølelse og lav energi. Hvilket jeg tar som et bevis på at den teori jeg arbeider ut fra er riktig.

Har arbeidet en del med energioverføring mellom fem-åringen og tre-åringen. Interessant eksperiment. Det er helt klart at når tre-åringen først er frigjort, har jeg tilgang til en utømmelig energikilde.

Litt mer om energioverføring. Gjennom hele denne prosessen har jeg hatt en stigende grad av generell velvære. Faktisk har det av og til tippet over i den halleluja-stemning jeg skriver om i kurset i mental trening. En uønsket tilstand, så den overfører jeg til ”den indre krets”. Som de påvirker meg med negative flash-backs, kan selvsagt også jeg påvirke dem med positive følelser. Om et par års tid tenker jeg morgenmeditasjonen holdes med en gjeng glad-gutter.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ma. sep. 12, 2016 10:47    Emne: Ny idè Svar med sitat

Som nevnt tidligere regnet jeg med at Levine-behandlingen av førskolebarnet var gjort, og at bare samtaleterapi gjensto. Naturen var av en annen mening og hadde et hjelpemiddel til disposisjon: Drømmer. Tre dager på rad ble jeg vekket om morgenen av en trist liten gutt. Det tok et kvarters risting hver gang for å få tristheten ut. Da vet jeg at naturen er på min side i denne prosessen. Det var nok enda et lag som måtte skrelles vekk, og så er det bare å vente og se om det kommer flere lag til overflaten.

Etter hvert som Bradshaw-arbeidet ga bedre og bedre kontakt med de delpersonligheter som kalles det indre barn, dukket det opp et praktisk problem. Når et fysisk arbeid skulle gjøres kom det en negativ impuls fra førskolebarnet hvor han følte seg tvunget til å gjøre noe han ikke hadde lyst til. Det hadde nok med at han aldri fikk noen anerkjennelse for noe av det han drev med. Hans basale ønske ble ikke oppmuntret. Dermed fikk han motstand mot å gjøre noe som helst.

Uten en grundig forståelse av sin personlighetstypes basale frykt og ønske, vil en slik prosess gi mye frustrasjon.

Ettersom jeg forsto hva som foregikk, tok jeg bestandig med førskolebarnet på alle jobber. Når impulsen kom, ble det å fortelle ham at vi bestandig arbeidet for oss selv, og at det var i vår interesse at jobben ble gjort. Dette holdt vi på med i mange år, men for hver ny jobb ble det samme prosedyre.

I og med at jeg fant å måtte bruke mer tid på småbarnet, ville jeg teste ut en ny idé. Jeg tar med tre-åringen på fysiske jobber og så blir fem-åringen med på mer femmer-relaterte jobber, som for eksempel å skrive innlegg. Det fungerer utmerket. Når jeg starter motorsaga, så er tre-åringen i hundre.

Ellers er kveldsmeditasjonen for tiden å styrke vennskapsbåndet mellom tre-åringen og fem-åringen. De er helt forskjellige personligheter og har noe å lære av hverandre.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: on. okt. 19, 2016 11:06    Emne: Frykt Svar med sitat

Her om dagen fikk jeg en frykt-impuls fra førskolebarnet. Som nevnt tidligere i tråden fant jeg å måtte behandle de panikkanfallene jeg av og til fikk som barn. Regnet med at den jobben var gjort for hverken spørsmålet "Føler du deg trygg?", eller det mer direkte "Føler du frykt?" ga noen frykt-impuls. Jeg tipper at det er morgen-meditasjonen med den indre familie som har gjort ham mer åpen for uttrykke følelser, og et lag med frykt kom til overflaten. I tenårene gikk jeg en gang og så en skrekk-film. Det ga meg mareritt i flere netter, så jeg så aldri flere skrekkfilmer. Helt klart en indikasjon på at den grunnleggende utrygghet fra førskolealderen ble brakt videre til senere utviklingsperioder. Altså en ny jobb å gjøre.

For virkelig å få frykten til overflaten ble det å lage den mest skremmende situasjon i fantasien jeg kunne komme på. Jeg vil ikke fortelle detaljene i fantasien. Dersom en person med angstproblemer forsøker det samme uten et langvarig arbeid med å gå ut og inn av bevissthetstilstander etter Bradshaws prinsipp, så er risikoen høy for en sjokktilstand.

Fant det best å bruke ungdommen i dette eksperimentet, og vi satte oss i godstolen, og jeg gikk inn i situasjonen. Skrekken bygde seg opp med sitring i hele kroppen. Så tilbake til godstolen for å riste ut energien. Det gikk vel en drøy halvtime med veksling mellom skrekk-situasjonen og godstolen, før energien var tømt.

Med marerittene fra ungdomstiden i minne, fant jeg å måtte ta for meg den truende situasjon slik at den ikke dukket opp igjen som mareritt. Gikk derfor tilbake til situasjonen, men denne gang som 35-åring hvor jeg var på toppen av fysisk form, men mange ganger raskere og sterkere enn den gang. Det skulle holde for å kviste et Hollywood-gespenst. Smelte knyttneven i en steinvegg så veggen sprakk, og var klar til kamp. Valset opp med gespenstet, og forlot scenen med beskjed om at det var best for gespenstet at jeg ikke så det igjen.

Tipset i dette er da at frykt som er rent fantasibasert, kan motarbeides med en annen fantasi.

Har foretatt noen små justeringer i morgenmeditasjonen. Bruker nå mer tid på å styrke farsinstinktet i alle unntatt spebarnet. De skal føle at vi alle har et ansvar for våre småbrødre. Det vil etter hvert skape harmoni i den indre familie. Så er det vel trolig at det også vil styrke min evne til å føle harmoni i forhold til den ytre familie, og den indre krets og de ytre kretser av venner og bekjentskaper. Skal vi forandre verden, så må vi begynne med oss selv. Har også laget en liten endring i fellesbønnen til den Universelle inkluderende bevissthet. Modergudinnen i Liljespråk. Den er nå slik: La tanker, følelser, ord og handlinger tjene manifestasjonen av Liljens tidsalder. Gi oss trygghet, frihet og fred. Amen
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: sø. des. 04, 2016 13:06    Emne: Ny øvelse Svar med sitat

For et par uker siden fikk jeg en intens kontakt med førskolebarnet, hvor han aksepterte meg som venn, veileder og beskytter. Den funksjon hans far aldri hadde. Den rollen aksepterte han meg i. Det var ikke en situasjon som vedvarte, men heller et glimt av målet og en indikasjon om at vi er på rett vei.

Fant ut at ideen med å bare å ta med tre-åringen på fysiske jobber ikke var så god. Fem-åringen tolket det som avvisning, og er det noe han ikke må utsettes for, så er det avvisning. Så nå er begge med på fysiske jobber, men jeg spør femåringen om det er bedre og mer effektive måter å gjøre jobben på. Selvfølgelig for å stimulere hans basale ønske om å være dyktig og kompetent. Slik får treåringen utfoldet sin energi, og fem-åringen sin kreative evne. Et utmerket samspill med oss tre brødrene.

Min kone og jeg lever i det som kalles et fornuftsekteskap, i hovedsak basert på felles interesser. Som tidligere nevnt blokkerte jeg evnen til å bli forelsket som fjortenåring. Fra min side var det tiltrekning, men ikke i nærheten av de voldsomme følelser fra mine barndomsforelskelser. Så kan det jo være et spørsmål om ikke den type ekteskap virkelig er de mest fornuftige. Som også nevnt tidligere har jeg laget en "lykke-øvelse" i forbindelse med min første forelskelse. Låten "The power of love" med Jennifer Rush, regner kona og jeg som vår melodi fra den første tiden vi var sammen. Her så jeg muligheten for et lite eksperiment. Låten ligger på Youtube. Jeg gikk tilbake til benken med meg og min første forelskelse som forklart tidligere i tråden, Bygget opp lykkefølelsen og flyttet så bevisstheten til stua i konas og mitt første felles hjem. Satte på låten og flyttet følelsen over mot kona og holdt den til låten var ferdigspilt. Absolutt en positiv virkning. Denne går inn i den mentale verktøykassen, og det kan anbefales alle par som har levd sammen en stund, å flytte bevisstheten tilbake til den første tiden for samlivet en gang i mellom for å gjenoppfriske de gamle følelser. Så er det i tillegg en risikofri regresjonsøvelse.

Se også artikkelen "Enneagrammet i parforhold" som nylig ble lagt ut.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Meum
Site Admin


Registrert: 17.12.2007
Innlegg: 213

InnleggSkrevet: ti. jan. 10, 2017 13:50    Emne: Justeringer Svar med sitat

Erfaringen med Levinearbeidet for førskolebarnet tilsier at det er uendelige mengder med energi som skal ristes ut. Det er det ingen logisk forklaring på ut fra førskolebarnets erfaring. Altså må det ha med fryktens kilde å gjøre: Ettåringens traume. Ved en repetisjon av Bradshaw så jeg at han deler opp småbarnsfasen i to perioder, utforskningsfasen fra 9-18 måneder og atskillelsesfasen fra 18 måneder til 3 år. Altså har småbarnet to delpersonligheter.

Første punkt ble da å inkludere også ettåringen i morgenmeditasjonen. Som nevnt tidligere trodde jeg at Levinebehandlingen av førskolebarnet var gjort og at bare samtaleterapi gjensto. Som altså ikke var riktig. Derfor var det rimelig å tro at også Bradshaw/Levinebehandlingen av det opprinnelige traumet ikke er sluttført, selv om jeg har regnet det som et trygghetsanker.

Dermed ble det å gå tilbake til situasjonen med det formål å komme ned i ettåringens dødsangst. Aktiverte den intense trygghetsfølelsen, og spurte forsiktig om det var mer å riste ut. Følte spenningen bygge seg opp i mellomgolvet før en kraftig fysisk utladning kom. Vekslet noen ganger fram og tilbake, og like kraftig utlading hver gang. Denne øvelsen har jeg nå lagt inn som dag-øvelse. Så får det ta den tiden det vil å lade ut. Har jo nevnt noe tidligere om å skrelle av lag på lag.

Ellers har jeg foretatt et par små justeringer. Fellesbønnen til den universelle inkluderende bevissthet er nå lagt inn som første akt i morgenmeditasjonen. Så har jeg endret forholdet til ungdommen. Han skal nå regne meg som venn og veileder, men ikke som beskytter. Han har begynt kampsporttreningen og må få tillit til at han kan beskytte seg selv uten hjelp av sin storebror. Så får han også mer ansvar for sine småbrødre som venn, veileder og beskytter. Åtteren er femmerens forløsningspunkt, så dette vil være nyttig for ham.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> "Som å komme hjem" Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT
Gå til side Forrige  1, 2, 3  Neste
Side 2 av 3

 

Hurtigsvar:
Brukernavn: 

Siter siste melding
Bruk signatur
 
Gå til:  
Du kan starte nye tråder
Du kan svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no